God arkitektur, prosess og roller
Arkitektur er et vanskelig begrep. For mange er ord som arkitektur, kvalitet og estetikk diffuse begrep som er abstrakte og generelle. Samtidig så er dette begreper i vårt fagvokabular som vi ofte kommer borti og benytter. Som arkitekter har vi gjennom vår utdannelse en faglig tilnærming til helhetlig planlegging. Vi møter ofte denne utfordringen i forhold til forståelsen av hva vi jobber med, våre holdninger, vårt verdisett og i prosjektdiskusjoner. For oss dreier det seg om mye mer enn smak og behag, dette er fordi vi har klare begreper og kriterier for å diskutere dem.
Vi vil her forsøke å klargjøre hva vi legger i begrepene, hva vi er opptatt av og mener er viktig:
Estetisk kvalitet er noe vi opplever som vakkert gjennom våre sanser og følelser. Det kan være avgjørende om et sted oppleves som attraktivt og trivelig. Ettersom begrepet er knyttet til våre opplevelser, omhandler estetikk verdier og ikke målbare egenskaper. Estetiske kvaliteter påvirkes både av samfunnets historiske utvikling, naturgrunnlaget og menneskers bruk av omgivelsene. Den estetiske opplevelsen av f.eks et byggverk påvirkes også av omgivelsene og sammenhengen den opptrer i.
Når det gjelder begrepet arkitektur, viser vi til regjeringens brede definisjon av arkitekturbegrepet, som Kultur- og kirkedepartementet bruker i Arkitektur.nå, norsk arkitekturpolitikk fra 2009:
Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap.
En annen måte å definere det på er at arkitektur opprinnelig var kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk. Begrepet arkitektur kan på denne måten betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. I dag brukes arkitekturbegrepet langt videre, det omfatter all utforming av menneskers fysiske miljø, både landskap, byer, interiør, møbler, gjenstander og informasjonsteknologi. Den svenske arkitekturhistorikeren Elias Cornell har definert begrepet arkitektur som «estetisk organisering av praktisk virkelighet» (Cornell 1966).
Dette innebærer bl.a. i stikkordsform:
Gode og funksjonelle løsninger, form, farge, materialitet, opplevelse og tolkning av sanseinntrykk, miljø, bærekraft og teknikk, utnytte stedlige kvaliteter, ressurser og materialers egenskaper, nyskapende, forholdet nytt /gammelt, tilgjengelighet og utforming for alle!
Vi tror at arkitektur påvirker vår adferd, våre følelser og vår oppfattelse av steder.
Vårt fysiske miljø er en stor del av vår kulturarv og -historie. Vi som arkitekter og alle som er med å sette spor i våre fysiske miljøer har derfor et stort samfunnsansvar. Vi ivaretar vår felles identitet eller stedets identitet som igjen sier noe om hvem vi er.
I modellverkstedet transformeres ideer fra tegnebrettet til miniatyrer av virkeligheten.
Vi utvikler bærende konspeter som gjennomarbeides i videre prosess frem til det ferdige resultatet.
TRAFO mener at god arkitektur kombinerer funksjon, sted og teknikk i en estetisk helhet.
Prosessen fra ide til ferdig byggverk
TRAFO vektlegger god dialog med kunden for å klarlegge prosjektets rammer, kundens målsetting og stedets særegne kvaliteter. Vi har tro på god tverrfaglig jobbing og legger vekt på en god prosess. For store og små prosjekter utvikler vi et bærende konsept som gjennomarbeides i videre prosess frem til det ferdige resultatet.
Tidligfase
Prosjektering
Byggefase
Driftsfase
Tidligfase
(prosjektets fundament)
En fase med forskjellig omfang i de ulike prosjektene.
Konseptdefinisjon
Finne prosjektets rammer og prioritere dem:
- Avklare forutsetninger
- Avklare behov
- Avklare ønsker
- Avklare krav
Konseptvurdering
Finne gjennomføringsrealismen i prosjektet
- Vurdere lønnsomhet / kost i prosjektet
- Vurdere gjennomføringsmodell og prosjektorganisasjon
- Vurdere fremdrift
Prosjektering
(prosjektets hoveddel)
En fase der TRAFO har sin hovedtyngde av arbeid.
Skisseprosjekt
- Befaring
- Analyse og rammer
- Programmering
- Skisseutkast
- Avklaring
- Kontroll
- Forhåndskonferanse
Forprosjekt og søknad
- Avklare prosjekt mot andre fag
- Utarbeide søknadstegninger
- planer 1:100
- snitt
- fasader
- Søknadsarbeid med nabovarsel og søknad om tiltak
Detaljprosjekt
- Utarbeide arbeidstegninger
- planer 1:50
- snitt
- fasader
- skjemaer
- detaljer
- Rombehandlingsskjema
Byggefase
En fase hvor TRAFO deltar for å sikre gjennomføring iht. ide, krav og plan.
Oppfølging
- Avklaringsmøte med utførende
- Oppfølging på byggeplass / byggemøter
Ferdigstillelse
- Ferdigbefaring
- Søknad om ferdigattest
- FDV dokumentasjon
Driftsfase
Garanti
- Oppbevaring av dokumentasjon
Evaluering
- Intern evaluering
Roller
Det er flere roller i et byggeprosjekt. TRAFO arkitektur har noen roller og du som kunde har andre roller. Vi tror at en god prosess er et viktig suksesskriterie for et godt prosjekt. Med klare forutsetninger, begrep og roller forsøker vi å legge et godt grunnlag for en god prosess. Vi vil derfor beskrive noen av rollene i prosessen her.
Byggherre og tiltakshaver
Plan og bygningsloven definerer rollen som tiltakshaver under § 23-2:
Tiltakshaver etter denne lov er den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av. Skifte av tiltakshaver under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen av både den opprinnelige og nye tiltakshaver.
Og under § 23-1defineres ansvaret:
Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak utføres i samsvar med de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Byggesaksforskriften utdyper dette i SAK10 § 12-1.
Vi har valgt å henvise til Advokatfirmaet Cappelen og Kreftings nettsider, der de klargjør mer om det å være byggherre:
Med byggherre forstår vi den som skal motta et bygg eller anlegg. Det er altså andre som skal levere dette til den som er byggherre. Derfor kan byggherren også bli kalt for «oppdragsgiver», «bestiller», «mottaker», «kjøper» e.l. Byggherren kan være en vanlig fysisk person, en juridisk person som et selskap, en stiftelse eller en forening, en offentlig myndighet eller andre. Reglene er noe forskjellige ettersom byggherren er en forbruker, andre private eller det offentlige.
Uttrykket tiltakshaver som vi finner i plan- og bygningslovgivningen, går på byggherrens forhold til myndighetene. Betegnelsen ”byggherre” går på kontraktsforholdene til rådgivere (”konsulenter”, bl.a. arkitekt), entreprenører og leverandører.
Under byggeprosjektets gang må byggherren planlegge og opptre strukturert – ikke tilfeldig og vinglete.
Selv om byggherren engasjerer aldri så mange rådgivere og medhjelpere, er det byggherren selv som blir sittende igjen med bygget og alt ansvar og risiko som ikke ved kontrakter er pålagt andre.
Byggherren har både fordelene og ulempene ved å være den som må:
- bestemme rammene for prosjektet
- stille med tomt
- sørge for finansieringen
- velge rådgivere og utførende
- ta stilling til uforutsette begivenheter
- godta avslutningene av oppdrag og byggearbeid
- forfølge uoppfylte krav
- sitte med «restansvaret»
Disse byggherreoppgavene tar tid, de må ivaretas under hele byggeprosjektet og de fordrer en besluttsom holdning til de problemene som oppstår.
Ansvarlig søker
Plan og bygningsloven definerer rollen som ansvarlig søker i § 23-4:
Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende, og påse at alle oppgaver er belagt med ansvar.
Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avsluttes ved innsending av nødvendige opplysninger for kommunens utstedelse av ferdigattest.
Byggesaksforskriften utdyper dette i SAK10 § 12-2.
Ansvarlig prosjekterende
Plan og bygningsloven definerer rollen som ansvarlig prosjekterende under § 23-5:
Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres.
Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter § 28-2.
Byggesaksforskriften utdyper dette i SAK10 § 12-3.
Prosjektleder
Prosjektleder kan defineres som betegnelsen på den som utfører den løpende daglige ledelsen av et prosjekt på vegne av prosjekteieren.
Oppdraget som prosjektleder er basert på en særskilt avtale med byggherre / tiltakshaver.
Prosjektlederen skal normalt representere byggherre og opptre på dennes vegne overfor de andre aktørene i prosjektet, så som prosjekterende og utførende. Oppdraget som prosjektleder omfatter vanligvis å ta beslutninger om planlegging og gjennomføring, i den grad byggherre ikke selv har forbeholdt seg å ta beslutningene.
Avtaler om prosjektledelse bestemmer ofte at prosjektleder skal (1) planlegge, organisere, styre og kontrollere den totale prosess, og herunder (2) utføre, eller besørge utført de funksjoner byggherre står ansvarlig for, og som ikke entydig påligger prosjekteier eller en av de øvrige prosjektmedarbeiderne.
Prosjekteringsleder
Vi kan kort beskrive prosjekteringsleder som prosjektleder for prosjekteringen, beskrevet over som del 1 der en skal planlegge, organisere, styre og kontrollere den totale prosessen.